Responsen City Rockers fikk høsten 1978 viste at det fantes punk-frelste sjeler over hele landet, også i Arendalsdistriktet. Fanzina fikk brev fra tenåringen og Damned-fan Audun Lorentzen, som sammen med Hasse (senere vokalist i Oslo-bandet Stengte Dører) og Håvard Engebretsen var sørgelig alene i Arendal. Å posere i sørlandsbyen en lørdagskveld med dressjakke og sikkerhetsnåler var en risikosport med innlagte spurtintervaller og hekkeløp.
Audun Lorentzen, The Angelic Times:
Tilbudet vårt var ingenting. Arendal hadde et stort råner-miljø. Hver gang vi var så dumdristige å gå på byen havna vi alltid i bråk. Som i småbyer flest var det juling å få, uansett. Håvard, Hasse og jeg ble jo sånn sett kjent på byen. Thomas ble jeg etter hvert kjent med gjennom Håvard da vi starta fanzina og skulle starte band.
I juni 1979 troppet de opp på Hurtigråkkfestivalen i Kristiansand, og Audun Audun sendte endog inn en egen anmeldelse som leserbrev til den britiske musikkavisen Sounds som han også fikk på trykk. Der fikk Front Page, Cleopatras Hevn og Skabb bra skussmål, og Hærverk ble omtalt som Norges beste band. «There’s no excuse not to see them if you are in Norway!!!!», avsluttet han med fire uttropstegn.
Immoral Thoughts: John Josephsen (RIP), Ole Johan Lillegård (bass), Espen Holmberg (trommer)
Man hadde i Arendal hatt en tradisjon siden tidlig på 70-tallet for å arrangere lokale massemønstringer der byens danseband viste seg, kalt Saga-natta. I november 1979 var imidlertid gitarist John Josefsen (RIP) og to kamerater lei band som spilte dansepreget musikk, og startet gruppa Immoral Thoughts for å vise at det gikk an å gjøre noe annet. Etter ti dagers hektisk øving debuterte de på mønstringen, og gjorde utrolig nok suksess på stedet. «John Josefsen sto fram som gitarist og vokalist i den nystiftede punkrock-gruppen Immoral Thoughts. Det låt enormt bra, gruppen spilte godt og tett sammen, og det var en befrielse å høre denne «primitive» musikken etter mange timer med mye maskinell musikk. For meg ble det kveldens absolutte høydepunkt,» skrev Agderposten entusiastisk et par dager senere.
Immoral Thoughts slet likevel med å få flere spillejobber i distriktet til tross for oppmuntringen, og måtte ta til takke med å spille på et par skolefester utover på nyåret. Da hadde Håvard, Audun og etterhvert Thomas Robsahm begynt å publisere sin egen fanzine, The Angelic Times, og man kunne begynne å se antydninger til et gryende miljø i sørlandsbyen. Immoral Thoughts var et naturlig portrettvalg. Fanzine-reporteren var bergtatt over hvor tett og bastant lyden var og forbauset over hvor samspilte de hørtes ut i øvingslokalet i forkant av intervjuet. «De låt ikke som om de sto og spilte en melodi hver,» skrøt reporteren. Gruppas musikk ble karakterisert som «pure punk», med titler som «No Way», «Police Attack,» «Farewell In The Dark» og «Pretty Picture Empty Head». Coverlåter som «Guns of Brixton» og «Metallic K.O.» ga referanser til både britisk og amerikansk punk. Men selv om bandet ikke var videre begeistret for den britiske motepunken eller å måtte klippe håret for å vise hvor de sto, var de opptatt av punkmusikken som et alternativ til den tomme discomusikken som regjerte ungdomsmiljøene i byen. I løpet av 1980 skiftet Immoral Thoughts navn et par ganger, først til Metallic Knock Out, og så til Dødens Triumf.
Etter hvert kom det flere band, som Angelic Times’ eget prosjekt Musikalsk Barnehage, som skiftet navn til Forsiktig før de debuterte i oktober,
og Rotløse Ramper som også spilte punk. I tillegg hadde det dukket opp unge band som Wartex, Black Stones og Digital som alle gjorde enkelte coverversjoner av utvalgte britiske punk-klassikere.
Innen året var omme hadde Angelic Times-redaksjonen blitt dratt med på å starte Arendal Rock Klubb, etter initiativ og i samarbeid med folk fra den lokale bokkaféen og anarkist-pregede Harde Tiders Kafé. I årene som fulgte førte dette kompaniskapet igjen til at det vokste fram en unik kassettkultur i byen, gjennom selskapene Shit Tapes og Neronastri som kom til å gi ut taper med band som Brød & Sirkus, The Incredible Headcleaners, Famlende Forsøk, Dynamo Forte og ikke minst White Lord Jesus. Selv om The Angelic Times, til tross for hyppig dekking av lokale arrangementer, solgte ekstremt lite i Arendal av de første nummerne, men baserte seg på å bli kvitt opplagene på landsbasis, hadde den stor betydning for anerkjennelsen av ny rock i lokalsamfunnet og utvikling av en egen Arendal-scene. Sammen med Deije Shit-redaksjonen som etterhvert arrangerte årlige Sprø Musikk-festivaler på midten av 80-tallet, var det punkrockens energi og aktiviserende ånd som hele tiden lå til grunn for den virksomheten som satt Arendal på det norske rockekartet.
Famlende Forsøk 1980: Lumpy Davy, Robert og Geir
Hentet fra Rockpedia
Posten har blitt vist 403 ganger